Dag 15 og 16: Farvel New Orleans - Hei Mississippi

Frenchman Street

Siste dag i New Orleans startet sent men godt, vi tasset i grunnen bare litt rundt i de franske kvartalene og gjorde et lite forsøk på å besøke St Lois Cemetary No.1 kjent for blant annet graven til tidligere omtalte Marie Laveau og gravplasscenen fra Easy Rider. Det hele strandet fordi vi som sagt hadde startet dagen sent, og gravplassen stengte klokka tre. Antageligvis like bra ettersom gravplassene i New Orelans er yndede steder for ranere. I stedet fant vi oss en bakgårdsbar som serverte Mint Julep og skrev noen postkort. Kvelden ble tilbrakt i områdett rundt Frenchman Street en gate med barer og restauranter og ikke minst musikk ut av hver dør. Vi var innom blues, swing og country på et par kvartaler og sannelig havnet vi ikke midt oppi en plateinnspilling. Så i oktober kan du kanskje høre oss hoie og klappe på den nye plata til Linnzi Zaorski.

Mississippideltaet

Veien ut av byen gikk tilbake langs samme rute som vi fulgte inn til byen så nok en gang så vi ingenting til ødeleggelsene til Katrina. I dag har vi fulgt Mississippi-elva nordover inn i staten Mississippi og selv om vi har kjørt veien merket som the Great River Road har vi sett bemerkelsesverdig lite til elva. Likevel har det vært en fin og rolig kjøretur med første stopp i St. Fredriksville for lunsj på koselige Magnolia Cafe. Stedet ble styrt av en dame som sannsynligvis ble lei av livet som bryggesjauer og stedet slo seg på kafedrift. Dagens var røde bønner og ris og den var god selv om det kanskje ikke var det lureste valget når man har flere timer i bil foran seg. Målet for dagen var å komme seg til Vicksburg ca halvveis mellom New Orleans og Memphis og ved inngangen til Mississippi-deltaet. Vi visste egentlig ikke så mye om byen men det viser seg at byen spilte en stor rolle i borgerkrigen pga beliggenheten i forhold til elva. Nordstatene med General Grant i spissen beleiret byen i 49 dager før de til slutt vant kotrollen over elva.

A mansion on the hill

Hvor overnatter man i en by med en slik historie? Jo, man legger seg inn på Cedar Grove Mansion, stedet General Grant tok som hovedkvarter etter overgivelsen. Nå har vi riktig nok ikke tatt oss råd til et rom i selve hovedbygningen men tatt til takke med et lite krypinn ved siden av svømmebassenget. Rommet byr på peis, badekar med løveføtter og en velkomst -sherry, så vi klarer oss nok.

Middag spises selvfølgelig i hovedhusets gourmetrestaurant og avsluttes som seg hør og bør med et par friske Mint Juleps på “trammen”. Takk og lov for lavsesongen.Tudelu!

PS! Dette skrives rett ved siden av Beale Street i Memphis

PPS! Jeg har bare i igjen 13 porsjonssnus og Amerikansk Smokeless Tobacco er ikke det samme.