6. august, 2007
Etter luksus i Las Vegas var det tid for hiking og telting i Grand Canyon, men først måtte handle de siste sakene for å kunne tilbringe en natt i villmarken sammen med skorpioner og klapperslanger. Vi kom litt sent i gang, men var på plass med oppakningen vår en time før solnedgang. Det er umulig å beskrive hvor stort dette juvet er og vi har bare sett en liten del. Vi satte avgårde på stien ned til Indian Gardens som var 7,5 km nede i canyonen, der hadde vi fått teltplass. Etter en time gikk sola ned og det begynte å bli mørkt. Det ble det vanskelig å se stien som var mildt sagt ujevn. Men alltid beredt som vi er, var lommelykta med i sekken. Dessuten så vi tordenvær i det fjerne som lyste opp himmelen, og da følte vi oss to små hobbiter på vei mot Mordor, men mistet slettes ikke motet! Indian Gardens var jo langt hyggeligere enn som så. Da vi kom fram var det bekmørkt, men siden jeg hadde med meg teltmesteren fra Stange var det ikke noe problem å sette opp teltet :-)
I dag tidlig våknet vi tidlig, men slettes ikke uthvilte, kvart på seks. Tynne liggeunderlag gir sjelden god søvn og vi lå og svettet selv uten uten soveposer nesten hele natten. Etter en liten runde for å se hvordan området så ut i dagslys pakket vi sammen og la i vei. Vi brukte drøye tre timer ned delvis i mørke og var spente på hvor lang tid vi kom til å bruke opp 7,5 km med 1000 meter stigning. Såklart var det slitsomt med oppakning og varmen, men med vann, energisjokolade, nøtter og annen flott turmat er det utrolig hva man kan utrette. Inkludert en halvtime pause og fotografering underveis, brukte vi fire timer opp til toppen.
Hele turen var helt spesiell. Grand Canyon er et naturreservat og langs hele ruta møtte vi fjellgeiter, rådyr, ekorn og salamandre. På veien opp seilte kondorer over hodene på oss. Vi så ikke noe til de mindre hyggelige dyra. Vi er strålende fornøyd, det var verdt slitet.
6. august, 2007 at 9:19 am
Det var godt at dere ikke hadde glemt teltmesteren fra Stange. Imponernede at han har kunnskap på slike småtelt siden han er utlært på spesiellt store telt. ;-)
Fantastiske bilder, men det er en ting jeg undres. Fikk dere snakket med den geita? :-P
Hæppy skvætt.
6. august, 2007 at 10:58 am
Vi tok en tur med ferga fra Sandefjord til Strömstad i går - wow for en tur…
6. august, 2007 at 5:41 pm
Imponerende bekledning på bilde nummer 2!
Vet dere hva røyksignalet sier? Uansett er det nok best å passe på så dere ikke desekrerer hellige gravplasser. Hvem kjører shotgun?
6. august, 2007 at 6:01 pm
Dette ser fantastisk ut! Ei natt på svett liggeunderlag i telt tåles vel når omgivelsene er så flotte!? Det er nesten så en annen stakkar får lyst til å prøve også.
Venter spent på neste epistel fra dere! Her har det blitt VARMT, gløtt av SOL og nesten VINDSTILLE! Utrolig godt! (Og nå er jo ferien slutt…)
Og, ja..: Brekte geita på engelsk eller geitisk? ;-)
7. august, 2007 at 7:25 am
Teltmestern fra Stange har etter en periode på aktiv sykemelding omskolert seg for småtelt i klassen: Ekspidisjonstelt til mellomstore partytelt uten vegger. Tar ikke så hardt på ryggen det.
Geita var stille som en mus eller i dette tilfellet en geit.
Ferga mellom Stömstad og Sandefjord er sikkert en tur flere burde unne seg.
7. august, 2007 at 7:45 am
Bekledningen var nøye planlagt, Martin. De orange bokstavene på mørkeblå bakgrunn står veldig bra til grønne bukser :-) dessuten er det kanskje den første Visual Funk t-skjorta som har blitt god og svett i Grand Canyon?
Vi bytter på å sitte shotgun.
Bra været begynner å bedre seg på Espa, tante Heidi! Ja, nå er det bare å legge turen til USA til neste år!